Kjole...?!?

Spørsmålstegnene i tittelen skyldes to ting; det ene er at slik strikketøyet ser ut nå, kan det være vanskelig for meg selv - og andre, og se hvordan dette kan bli en kjole. Men jeg har sett den ferdig - så jeg V E T at dette er starten på kjolen No. 1 av Annette Danielsen.

Andre grunn til spørsmålstegnene er en liten redsel for jeg har gapt over for mye med å sette igang med dette...

Det har gått grei til nå - jeg har vel bare begynt enn sånn ca 3 ganger....

Først gang fordi jeg hadde begynt med feil farge.... andre gang fordi jeg plutselig hadde tre masker for mye, og petimeteret i meg fikk litt vondt i sjela av å skulle fuske det til. Vanligvis har jeg ikke noe problem med å "tilpasse" der mitt prosjekt ikke helt stemmer med mønsteret. Men i dette tilfellet følte jeg meg ikke helt komfortabel med den form for "kreativitet".

(Den tredje gangen husker jeg ikke helt hva det var, så pytt pytt)

I tillegg klarte jeg å reise fra mønsteret da jeg skulle tilbringe 4.5 timer på toget... Men tenk, så var det tilfeldigvis en på toget som holdt på med samme prosjekt. Med andre ord; det er viktig å velge sine reisefeller med omhu! ;-)

Så selv om jeg når jeg ser på prosjektet så langt - midtstykke med lomme - og vet at det er en lang veg å gå før dette er en kjole - så er mønstert så spennende og variert, at det i seg selv er en motivasjon i å jobbe meg videre i mønsteret for å se hva designeren nå har funnet på.

Danskene kaller dette for "vendestrikk", vet ikke om vi har et godt norsk ord for det. Det gjør jo at det er en del pinner med vrange masker som skal strikkes, men belønningen blir alltid at det er noe nytt som venter rundt neste "vending".

I morgen skal jeg tilbringe noen timer på buss - og er jeg heldig er treffer jeg en annen reisefelle der som også har med seg No. 1....