Om å krype til korset - eller kun å ta fornuften fatt

Har et litt ambivalent forhold til å strikke sjal... Trekantsjal i rillestrikk og av englemasker har jeg laget mange av, men sjal med mønsterstrikk har jeg mindre suksess med... Men man kan jo ikke gi seg, og det er jo så mange flotte sjal - og noen blir jo til og med anbefalt som nybegynnerprosjekt!!!

Et av sjalene som jeg likte - og som også regnes for "enkelt" er, Multnomah.
Egnet garn hadde jeg også, et nøste med Duo silke / merino - souvernir fra høstens jentetur til Stockholm.

Og jeg satte igang i juleferien - da influensaen begynte å slippe taket og hodet igjen begynte å være klar til å ta i mot lesing av nye oppskrifter.

Det gikk radig unna med første del - her var det jo kun å øke når jeg skulle og ellers gikk det i rillestrikk. Og garnet var nydelig å strikke med, og pinner nr 3 gikk som en lek...

Endelig var riktig antall masker nådd og jeg kunne sette igang med å strikke "feather and fan" mønsteret. Har vært borte i mønsteret tidligere, var faktisk "OL-grenen" minl helt tilbake i 2006.

Men nå stoppet det opp - maskeantallet begynte plutselig ikke å stemme i henhold til mønsteret. Å jukse det til kunne jeg bare glemme, det så rett og slett bare rart ut hele greia.

Dermed var det å gjøre kort prosess - ut med strikkepinnen rekke opp hele greia...

Og så var det på'an igjen.... Det  gått litt mer trått nå med å strikke første delen. Men samtidg har jeg surfet litt rundt i blogglandia og på forskjellige strikkefora, og har jo sett at jeg ikke har vært den eneste som har fått litt problemer med å få masker og mønster til å stemme.

Rådet som da har vært gitt - og som jeg har fulgt er rett og slett å sette maskemarkører for hver 18 maske dvs hver mønsterrapport...

Men er maskemarkører for pyser? Nei!!! ;-)

Har nå så vidt kommet igang med mønsteret, og det er like moro for hver omgang når maskene stemmer med mønsteret.

Dermed er jeg igang med mitt andre mønstersjal - og som forhåpentligvis blir en FO og ikke en UFO...